Å forstå helvete og fly blant engler

Black velvet and that little boy's smile
Black velvet with that slow southern style
A new religion that'll bring ya to your knees
Black velvet if you please

 

Pressens dekning av kulturelle fenomener faller innenfor en begrenset gruppe stereotyper. En av de klassiske formularene er "ekspert advarer mot ny TREND". Dette er formelen som brukes når Dagbladet klarer å finne en eller annen som har sprøytet sement(!) inn i rumpa for å se penere ut og finner en lege som (no shit Sherlock) forteller at det kanskje ikke er helt sunt.

I fjor ble formelen også brukt rundt det fenomen at en del nordmenn reiser til Sør-Amerika for religiøse opplevelser gjennom seremonier som involverer Ayahuasca. Ayahuasca er et brygg som inneholder en serie planter. Disse plantene virker sammen på den måten at det fra noen av dem er trukket ut DMT (et psykoaktivt stoff du selv produserer i konglekjertelen i hjernen) og at andre inneholder stoffer som hindrer DMT fra å bli ødelagt i fordøyelsesprosessen slik det ellers ville blitt.

Dagbladet fant seg en reiselege som advarer mot slike reiser basert på et sammensurium av en argumentasjon hvor kjernen synes å ligge et sted rundt at man kan bli ranet i Peru (det har skjedd også med fulle folk), det var en dame som døde av dette (ved å kombinere med store mengder kokain) og - viktigst - at han "er overbevist om at hallusinogener er farlig" fordi han kjente folk som brukte drugs i ungdomstiden og som det ikke gikk så bra med.

Reiselegens underliggende argumentasjon finner man imidlertid best om man forflytter seg fra Dagbladet til hans egen nettside. Og den er prinsipielt spennende. Han skriver:

"De som deltar i slike seremonier får sterke erkjennelsesopplevelser, det skal føles "som å møte Gud", og det påvirker livssynet i ettertid.[...] Riktignok er religionsfrihet en menneskerett, men det er vanskelig å respektere en religion som er skapt av kjemisk påvirkning av hjernen. [...]  Jeg har diskutert med folk som har gjennomlevd slike seremonier, og deres holdning er at de vet noe som jeg ikke kan vite. Man inntar altså et religiøst standpunkt basert på erfaringen man har gjort i rus, og det fortoner seg som en åndelig virkelighet som er virkeligere enn den fysiske virkeligheten."

Teksten fortsetter i samme leiet. Etter å ha karakterisert seg selv som "ikke-religiøs skeptiker" konkluderer han med at det at "helt friske mennesker inntar hallusinogener i søken etter mening med livet [...] kanskje [er] det mest ekstreme eksempelet på at folk i det intellektuelle tåkelandskapet som kalles "New age" regner naturlige stoffer som gode for menneskene fordi de kommer fra naturen."

I mange religiøse praksiser har ulike strategier for bevissthetsendring en stor plass. Dette gjøres på mange forskjellige måter. I Hinduistisk og Buddhistisk praksis har meditasjon og sult hatt betydelig påvirkning. I andre tradisjoner har holotropisk pusting hatt en plass. Slike pusteteknikker frigjør DMT (det samme aktive stoffet som er i Ayahuasca) som kroppen har laget selv. I katolsk og muslimsk tradisjon har smerte vært brukt for å bringe seg nærmere Gud. Og i en serie religiøse praksiser har da altså enteogener en sentral plass, både historisk og den dag i dag. Hinduismen er på mange måter fundert på soma. Om man går tilbake til røttene har også kristendommen hatt et så sterkt forhold til alkohol at den til og med så på vinen som kristi blod. Dette finner altså reiselegen vanskelig å akseptere.

Slik starter religiøs forfølgelse, og slik har den alltid foregått. Ved å nullstille andre menneskers religiøse opplevelser fordi man selv ikke har de samme, fratar man dem karakteren av å være religiøse og man kan fritt forfølge dem. Ayahuasca og lignende enteogene stoffer har hatt en religiøs bruk i  flere tusen år. Eksempler på stoffer som har vært brukt er psykedelika som Peyote, Ayahuasca og psilocybin. I Afrika har disassosiativer som Iboga vært brukt. I Brasil brukes giften fra enkelte maurtyper. I Mexico har Salvia Divinorum vært brukt. Listen er lang. Fellestrekket i bruken er at man benytter seg av bevissthetsendrende substanser med det formål å åpne sinnet for religiøse og spirituelle opplevelser.

  

Den ikke-religiøse kan ikke bestemme hva som er religion

Da en nesten enstemmig Amerikansk kongress - selv midt i den mest hysteriske narkotikakrigtiden i 1993  - aksepterte bruk av Peyote blant indianere gjennom Religious Freedom restoration Act (RFRA) var det fordi man innså at det er nettopp de religiøse praksiser som ikke flertallet bedriver som behøver beskyttelse. Betegnende nok var det slik at da man gjorde opp status da loven fylte tyve år sto jøder, muslimer og indianere - grupper som til sammen utgjør under tre prosent av religiøse i USA - for over 20% av sakene etter loven. 

I 2006 fikk amerikansk Høyesterett foran seg en sak etter RFRA som ikke omhandlet tradisjonell indiansk bruk av Peyote, men derimot nyreligiøs bruk av Ayahuasca. Den brasilianske kirken Centro Espirita Beneficente Uniao do Vegetal ble nektet å importere Ayahuasca fra Brasil til bruk i nyreligiøse seremonier. Enstemmig besluttet høyesterett at også denne bruken var beskyttet. Land etter land har kommet til tilsvarende resultat. Også i Norge slår vår Grunnlov fast i §16 at "Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse" (selv om norsk Høyesterett neppe i npraksis ville kommet til samme resultat som i mer demokratiske land). Det relevante må være om bruken er bona fide religiøs; ikke om den ikke-religiøse liker religionen. 

 

Hva ligger i spirituell bruk av enteogener?

Å definere hva religion er kan være vanskelig. Man kan definere religion både substansielt (hva religionen er - dens trosinnhold), men også funksjonelt (hvilken funksjon religionen har og hvilke behov den dekker for individ og samfunn). Som Ståle Anderstuen skriver i sin masteroppgave " Sakralisering av psykedelia: bruken av det psykoaktive stoffet DMT i en moderne vestlig kontekst" er en fordel med funksjonelle definisjoner "at de fanger inn religiøse kulturer i endring, som den moderne vestlige kultur."

En klassisk funksjonell religionsdefinisjon som stammer fra den amerikanske antropologen Clifford Geertz definerer religion som et symbolsystem som skaper mektige, gjennomtrengende og langvarige sinnsstemninger og motivasjoner i mennesker:

1) a system of symbols which acts to (2) establish powerful, pervasive, and longlasting moods and motivations in men by (3) formulating conceptions of a general order of existence and (4) clothing these conceptions with an aura of factuality that (5) the moods and motivations seem uniquely realistic

 Når man ser på den kultur som har oppstått rundt psykedelika er det liten tvil om at denne definisjonen er oppfylt også i en vestlig kontekst. Ikke bare har man samlingsplasser og tekster som eksempelvis Aldous Huxley's doors of perception og Alexander Shulgins PIKHAL , som har oppnådd status som noe i nærheten av religiøse skrifter. Man har en klar felles forståelse av hvordan de ulike spirituelle opplevelsene skiller seg fra hverandre og ikke minst; opplevelsene forstås som genuint ekte.

Den spirituelle bruk av psykedelika må forstås som både mystisk og hellig. Jeg skal ta dette i rekkefølge. 

Opplevelsen er mystisk. Man kan definere mystiske opplevelser på mange ulike vis. En god definisjon kommer fra Antoon Geels som beskriver det slik (i Ståle Anderstuens oversettelse fra svensk):

"Mystisk erfaring er erfaring i en religiøs eller en profan kontekst, som umiddelbart eller ved et senere tilfelle av den opplevde tolkes som et møte med en høyere eller ytterste virkelighet. Dette møtet skjer på umiddelbar, og ifølge subjektet, på en ikke-rasjonell måte og med en dyp følelse av enhet og et inntrykk av at denne erfaringen ligger på et annet plan enn det vanlige, dagligdagse. Denne erfaringen medfører vidtgående konsekvenser i individets liv."

Selv om hans ikke-religiøse skeptisisme gjør at han har problemer med å gjenkjenne det er det nettopp en slik mystisk opplevelse reiselegen beskriver at hans pasienter har fortalt ham om. Deres liv har blitt forandret gjennom møte med noe de anser for å være på et annet plan enn det dagligdagse og vanlige - i en annen og sterkere virkelighet (eller "virkeligere enn den fysiske virkeligheten" som er ordene reiselegen benytter). 

Denne mystiske opplevelse er bekreftet gjennom studier over 40 år. I 1962 gjennomførte Walter N. Pahnke det såkalte "Good Friday Experiment". I eksperimentet ble religiøse med  gitt psilocybin (den aktive ingrediensen i feks fleinsopp). Eksperimentet var dobbelt blindt hvor halparten fikk psilocybin og den andre halvparten aktiv placebo i form av niacin. Selv i oppfølgingsstudien som ble gjennomført 25 år senere karakteriserte samtlige av de som hadde fått psilocobyn opplevelsen som å være av "a genuine mystical nature and characterized it as one of the high points of their spiritual life".  På Johns Hopkins ble det i 2002 gjennomført en tilsvarende studie med samme resultater. Over et år etter studien ranket over halvparten av deltagerne opplevelsen som en av de fem viktigste i deres liv og rapporterte om lange endringer i form av et bedre liv som et resultat av opplevelsen.

Opplevelsen kan være hellig (psykedelika kan også brukes rekeasjonelt - akkurat som man kan gå i kirken hovedsaklig for kirkekaffen). Det finnes mange måter å definere det hellige på. Rudolf Otto beskriver det hellige som noe som er en individorientert, irrasjonell og helt annerledes erfaring. En erfaring som paradoksalt er farlig og forlokkende, skremmende og tiltrekkende på samme tid. Individet opplever å stå ansikt til ansikt med en høyere kraft. Ved DMT/Ayahuasca beskrives det ofte som en "gjennombruddsopplevelse". Brukerne beskriver dette som å gå eller flyte gjennom en vegg til en annen dimensjon. I denne andre dimensjonen møter man helt konkrete entiteter med fysisk manifestasjon. Disse entitetene snakker med brukerne og forteller dem ting både om dem selv, meningen med livet og om sammensetningen av kosmos. Flere brukere rapporterer at de genuint tror på at disse entitetene er ekte og er bevisstheter som eksisterer på et annet dimensjonsplan. Andre fortolker opplevelsen dit hen at det er universet (eller Gud) selv som kommuniserer, og at entitetene er et slags pedagogisk verktøy. For å forstå Guds kommunikasjon må vi ha noe å kommunisere med. Her fyller entitetene litt samme funksjon som Moses brennende busk (en opplevelse som forøvrig minner sterkt om en DMT-beskrivelse).

I motsetning til rusmidler som alkohol, cannabis, stimulanter og opiater snakker vi altså ikke her om en bruk hvor det er rusopplevelsen i seg selv som søkes (for å dempe angst, fungere som sosialt glidemidel eller tilfredsstille en avhengighet). Tvert i mot er det merkbart at man i sakrale psykedeliske miljøer ofte ser ned på rusbruk fordi det ses som å sløve ned fremfor å åpne opp. Spesielt er dette merkbart i forhold til alkohol som av mange skys. Men det gjelder også andre stoffer. Anderstuen skriver feks "Flere av informantene gir inntrykk av at stoffer som hasj og marihuana nærmest er litt tabu. Med det menes at enkelte informanter fremstiller cannabis som ikke å gi noen personlig eller åndelig vekst."

Vi snakker i stedet om en søken etter en mystisk og hellig opplevelse som den enkelte ønsker å ta med seg inn i sitt vanlige liv. Dette blir angrepet med stort alvor. Anderstuen beskriver at "I forhold til andre psykedeliske stoffer blir DMT ofte presentert som det ultimate hallusinogenet. En må vise at en behersker andre «lavere» stoffer, som LSD og sopp, før en kan ta skrittet fullt ut og innta DMT. I flere tilfeller forteller informantene at det ikke er anbefalt å gå direkte til DMT, men heller ta veien om sopp og LSD, som en slags inngangsport til den virkelige, fullverdige (åndelige) erfaringen DMT er ment å gi."

 

Utenfor vestlig "new age" - vestlig Buddhisme

Av mainstreamreligionene skiller på mange måter hinduisme og Buddhisme seg ut fra de andre hva gjelder forholdet til enteogener. Dette er store religioner med gjennomslag også i vesten. Spesielt Buddhisme har fått tilhengere som ikke bare er innflyttere, men som er innfødte vestlige. Buddhismen har gjennom sin utpregede agnostisisme og fokus på det funksjonelle - den er vel så mye en praksis som en substansielt dogmatisk religion - breddet seg ut i to interessante retninger. For det første har man kristne Buddhister spesielt katolske. Hvor man mener at man kan gjøre begge deler samtidig. For det andre har man en utbredding av vestlig Buddhisme i retning av sekulær Buddhisme. Stephen Batchelors bok "Buddhism without belief" har blitten nærmest dogmatisk tekst innenfor noen av disse miljøene.

En sekulær Buddhisme som tar opp i seg deler av den vestlige kristen-humanistiske arv er "one to watch" i de voldsomme endringene som skjer i det religiøse bildet i vesten. Da er det interessant å se at det er akkurat i den vestlige Buddhismen den religiøse diskusjonen om bruk av enteogener og psykedelika nå går sterkest. I boken Zig Zag Zen som har vært en bestselger blant vestlige Buddhister samles en serie essays fra tunge Buddhistiske lærde rundt temaet religiøs bruk av psykedelika. Det internasjonale Buddhistbladet Tricycle har dedikert et helt temanummer til diskusjonen. Det samme har the Journal of Buddhist ethics. Konsensus synes å være posltiv og at det å benytte psykedelika / enteogener i søken etter opplysning ikke er å anse som brudd på Buddhismens femte leveregel. Huston Smith skriver det greit i forordet "Entheogens have entered Buddhism to stay; there can be no turning back."

 

Videre

Religioner kommer og går. Hvordan man finner spirituelle opplevelser kommer og går. I et stadig mer sekulært, materialistisk og hurtig samfunn er behovet for spirituelle opplevelser sterkt. Den voldsomme oppblomstringen av alt fra Yoga til mindfulness er eksempler på dette behovet. At psykedelika nå er på vei tilbake i det religiøse og spirituelle liv etter 40 års demonisering er det samme.

Grunnleggende er dette positivt, da søken etter mening er et av de helt fundamentale forhold som definerer oss som mennesker. Når mennesker velger å reise til Peru for Ayahuasca-seremonier (de trenger egentlig ikke reise så langt - holder med Nederland) er det fordi de genuint søker en opplevelse som er bra for dem. Intervjuer med deltagere viser som nevnt over i studie etter studie at opplevelsene er genuint livsforbedrende og positive. 

Men viktigere er det at dette faktisk er religiøst (for mange av dem). Det må vi som sivilisert samfunn respektere og akseptere. Spesilt i forhold til dem som velger annerledes enn oss selv.